Selv om den internasjonale hvalfangstkommisjonen satte en stopper for kommersiell hvalfangst over hele verden i 1986 er det fremdeles tre land som driver kommersiell hvalfangst; Norge er et av disse tre landene. Norge tillater en næring som skaper lidelse til tross for at det verken har en økologisk eller økonomisk fordel.
Hvaler er essensielle for marine økosystemer der de bidrar til at næring fordeler seg utover hele næringskjeden og bidrar til økt vekst hos fytoplankton som absorberer store mengder CO2 fra atmosfæren. På grunn av forskjellige vandringsmønster for kjønnene fanger Norge mest hunndyr, noe som skaper ubalanse i hvalbestanden. Under hvalfangsten er rundt en femtedel av avlivningstilfellene ikke momentane og gjennomsnittstiden for avlivning er over to minutter. Det vil aldri være en avlivingsmetode som garanterer momentan død hver gang.
Norge spiller en stor rolle i handelen av hvalprodukter, og industrien er avhengig av eksport for å selge fangsten. Norge fanget i 2018 så vidt over én tredjedel av kvoten på 1278 hval, og 153 tonn av fangsten ble eksportert til Japan for 8,8 millioner kroner. Det hevdes at hvalen er medskyldig i å forårsake lavere fiskebestander, likevel har tidligere fiskeriminister Per Sandberg poengtert at hvalfangst ikke har noen betydelig innvirkning på hvalbestanden.
Først og fremst har hvalen egenverdi. Vi mener at på lik linje med alle andre dyr har hvalen rett på et naturlig liv uten å bli utsatt for unødvendige påkjenninger, undertrykkelse eller utnyttelse av oss mennesker.
Hvaler øker havets produktivitet gjennom avføringen sin som gjødsler plankton. Når hvalen forflytter seg opp mot havoverflaten for å puste, sprer de næringsstoffer i flere maritime områder. Mer plankton vil si mer mat til fisk og ifølge en studie gjennomført av biolog Joe Roman, kan hvaler dermed være med på å forstørre fiskebestander.
Når hvaler dør synker de til havbunnen hvor karbonet i skrotten støtter dyphavsøkosystemer. Det er ingen vitenskapelig bevis på at å jakte mer hval vil øke fiskebestanden eller at hvaler er en økologisk trussel for fiskerier. Hvaler bidrar til at næring fordeler seg utover hele næringskjeden, og å drive unødvendig jakt på arten bidrar til å redusere den positive påvirkningen deres på økosystemer.
Ikke bare er hvaler viktige for å distribuere næring, de bidrar også til økt vekst av fytoplankton som absorberer store mengder CO2 fra atmosfæren. Fytoplankton bidrar til minst 50% av oksygen i atmosfæren og står for fangsten av rundt 40% av all CO2 produsert. En gjennomsnittlig bardehval akkumulerer rundt 33 tonn CO2 i kroppen i løpet av livet sitt som fanges da skrotten synker til havbunnen når de dør. Hvaler bidrar også til mer CO2 fangst gjennom sin gjødsling av fytoplankton.
Hvalfangst er en fiskerinæring som livnærer seg på å fange og drepe hval, for så å selge hvalkjøtt. Vågehval (engelsk: minke whale) er arten vi jakter på i Norge. I følge tall fra regjeringen finnes det over 100 000 vågehval i norske farvann. Kvoten for hvalfangst i 2021 er 1278, og har stått uendret siden 2018. Dette er på tross av en nedadgående trend i både deltagelse, fangst og forbrukere. Heldigvis dreper det som regel langt under kvoten hvert år.
De fleste hvaler som jaktes på er hunndyr (65-75%), hvor de fleste av disse igjen er drektige. I følge nærings- og fiskeridepartementet blir hvaler drept med 50mm og 60mm harpuner med pentritt-granat eksploderer inni hvalen. Rapporten “Norwegian Minke Whaling 2016 and 2017” påpeker at rundt en femtedel av avlivingstilfellene ikke er momentane, der gjennomsnittstiden for død er over to minutter. Næringen vil aldri kunne garantere en avlivingsprosess som er momentan hver gang.
Harpuneringen påfører selvfølgelig også hvalen skade. Granatharpunen vil være mest effektiv dersom den skytes inn i hvalens brystkasse, men jo lenger unna hjernen granaten eksploderer, desto lenger vil prosessen ta. Eksplosjonen gir store skader i muskler og organer, og skal ta livet av hvalen ved å starte hjerneblødning.
Når fisk inntar kvikksølv går det ikke i oppløsning, og siden hvalen er på toppen av næringskjeden akkumulerer vågehvalen store mengder kvikksølv fra andre sjødyr den spiser. Mengden kvikksølv i fisk korrelerer også ofte med alderen og størrelsen.
Merkevareforeningen Norsk Hval fremmer hvalkjøtt som en utmerket kilde for omega-3 og sier at 200 gram hval dekker ditt daglige behov for omega-3. Dersom konsentrasjonen kvikksølv i fisk er over 0,33 mg/kg vil den ifølge Mattilsynet overstige tålegrensen din for kvikksølv etter én porsjon. Havforskningsinstituttet har funnet hval med opp til 0.49 mg/kg kvikksølv.
Dette vil si at kjøtt fra hval kan overstige Mattilsynet sine øvre grenser for en hel uke etter kun 100 gram, som ikke en gang er én av de tre porsjonene fisk som Norske myndigheter anbefaler i uken, og er langt ifra mengden du ville trengt for å dekke dagsbehovet for omega-3.
Du kan hjelpe hvalene ved å bli frivillig. Støtt kampanjen og hvalene nå!
Du en støtte hvalene ved å gi en gave på Vipps nummeret vårt #762573.
Følgende organisasjoner stiller seg bak et norsk, og et globalt forbud mot hvalfangst.
Forby Norsk Hvalfangst jobber med å informere om, beskytte og bevare hvalen i norske farvann. Vi ønsker å bruke denne nettsiden til å spre informasjon, fremme politisk arbeid og tale hvalens sak. Målet vårt vil alltid være å eliminere all form for mishandling og utnyttelse av hvaler og gi hvalen bedre beskyttelse under loven.
Vi ønsker å:
Du kan hjelpe hvalene, bli frivillig eller donere til kampen for et forbud! Ta kontakt på [email protected].